Årets festival

Hvert år rundt Olsok fyller Olavsfestdagene Trondheim med fest og folkeliv for barn og voksne: konserter, foredrag, pilegrimsvandring, gudstjenester og gratisarrangementer – opplevelser som berører.

Hovedtema 2017: IDOL

Vi lever i en tid der idoler dyrkes som aldri før. Vi eksponeres for dem over alt, på scene og skjerm, i blogger og magasiner. Hva er det som skjer når noen løftes opp til å bli et idol? Og hva er det ved oss mennesker som har en slik trang til å idolisere, til å dyrke, til å tilbe noen og noe? Under Olavsfestdagene vi vil også reflektere over den opprinnelige betydningen av ordet idol, som er avgudsdyrkelse. IDOL er tema for Olavsfestdagene 2017.

#OFD2015#OLAVSFESTDAGENE

Setter Trondheim på kartet

Stiftelsen Olavsfestdagene i Trondheim har som formål å gjenreise og styrke Trondheim som nasjonalt kirkelig og kulturelt kraftsentrum. Helt fra Olav Haraldsson ble gjort til helgen i middelalderen, har Trondheim vært et viktig pilegrimsmål. Olavsfestdagene fortsetter tradisjonen, og setter for 54. gang Trondheim på kartet som en verdibasert og inkluderende møteplass med opplevelser til glede og ettertanke.

 

Historien

Hvorfor Olavsfestdagene?

Olav Haraldsson falt i slaget på Stiklestad i 1030 i forsøket på å samle og kristne Norge. Kroppen ble fraktet til Trondheim og begravd ved Nidelven. Det ble bygget en kirke der Olav ble tatt på land i 1030 – Olavskirken. I ettertid så mennesker jærtegn og opplevde undere ved Olavs grav. Olav ble gjenstand for helgendyrkelse, og gjennom århundrer kom pilegrimer fra hele Europa til Olavsmessen i Nidarosdomen.

Olavsfestdagene viderefører en tradisjon som i nyere tid startet i 1962 med etableringen av Olavsdagene. Gjennom disse dagene er det et omfattende program i Nidarosdomen, og pilegrimer fra fjern og nær velger å oppsøke et av Nord-Europas få internasjonale pilegrimsmål.

I middelalderen var det vanlig å innlede store høytider med en våkenatt. Hovedmarkeringen av Olsok skjer gjennom døgnet fra 28. til 29. juli – et døgn med fordypning i Olavsarven.

Hvorfor feirer vi Olsok?

Olsok markerer minnet om at Olav Haraldson døde i slaget på Stiklestad 29. juli 1030. Olavsvake stammer fra katolsk tid, da det var vanlig å våke og be tidebønner gjennom natten. Til tross for forbudet mot å helligholde alle helgener og holde messer nattestid under reformasjonen, holdt Olsok seg som festdag i den folkelige tradisjonen. Olav levde videre som helgenkonge i sagn og skikker over hele landet helt til Olsokfesten ble revitalisert i forbindelse med feiringen av 900-årsjubileet for hans død i 1930.

Olsokfeiring i dag

I dag starter det vi har kalt Det hellige døgnet, Olav den Helliges dag, med pilegrimsvandringer fra ulike steder i byen 28. juli og går over til Olavsvaka natten til 29. juli.

Olavsvaka innledes med en gudstjeneste i Nidarosdomen ved inngangen til natten. Gjennom hele natten er det tidebønner hver hele time. På flere meditasjonssteder i kirken blir det anledning til å fordype seg i Olavsarvens kristne budskap. Tidebønnen Laudes (morgensang) tidlig om morgenen 29. juli er for noen avslutningen på natten og for andre starten på dagen.

Olav den hellige

3. august 1031 ble kong Olav Haraldsson til Olav den Hellige. Dagen har navnet Translatio Olavi etter Olavs kåring til helgen.

Snorre Sturlasson skriver i sin saga: «Men da det hadde gått tolv måneder og fem netter etter kong Olavs død, ble hans levninger tatt opp; da var kista igjen kommet opp av jorda, og da så kong Olavs kiste så ny ut som om den var nyskavet. Biskop Grimkjell var til stede da kong Olavs kiste ble lukket opp; det var en herlig duft av den.

Så blottet biskopen kongens ansikt, og hans utseende var ikke på noen måte forandret, han var rød i kinnene som om han nettopp hadde sovnet. Folk som hadde sett kong Olav da han falt, kunne tydelig se at hår og negler hadde vokst nesten så mye som om han hadde vært levende her i denne verden hele tida siden han falt.» … «Så ble det avgjort etter biskopens utsagn og med kongens samtykke og hele folkets dom at kong Olav var virkelig hellig.

Kongens legeme ble båret inn i Klemenskirken og ble bisatt over høyalteret. Kista ble trukket med pell og det ble satt telt over den av gudevev. Det hendte straks mange slags jærtegn ved kong Olavs helligdom. På melen der kong Olav hadde ligget i jorda, kom det opp ei fager kjelde, og folk fikk bot for sjukdommer av det vannet. Det ble stelt pent omkring den, og det vannet har alltid siden vært nøye varetatt. Først ble det bygd et kapell, og alteret ble satt på det stedet.

Øystein erkebiskop lot sette høyalteret på samme sted som kongens grav hadde vært i den gamle Kristkirken også. Det blir sagt at Olavskirken nå står der som den gang det skuret stod, der kong Olavs lik ble satt om natta, og det heter Olavsli der hvor kongens helligdom ble båret opp fra skipet; det er nå midt i byen. Biskopen tok vare på kong Olavs helligdom. Han skar også hår og negler på ham, for begge deler vokste som da han var et levende menneske her i verden.»

Miljøprofil

Som en stor kulturfestival med mange besøkende, har vi et betydelig miljøansvar. Dette tar vi på alvor, og vi jobber systematisk med å gjøre festivalen så bærekraftig som mulig.

Avfall

Under Olavsfestdagene blir alt avfall kildesortert i syv forskjellige fraksjoner for sikre at mest mulig resirkuleres og gjenvinnes.

Kulturarv

Vi tar et særlig ansvar for renslighet og orden på våre arrangementer, da disse holdes på områder med en rik kulturarv.

Bevisstgjøring

Vi ønsker å skape miljøengasjement ved å informere publikum, medarbeidere og frivillige om vårt miljøfokus.

Miljøvennlige opplevelser

For å skape en miljøvennlig festival, må alle bidra. Vi arbeider hele tiden for å bli bedre, for å styrke grunnlaget for nye arrangementer, og ikke minst for å skape en positiv, grønn opplevelse for alle som besøker festivalen. Hjelp oss å holde Olavsfestdagene ren!

Mat

Olavsfestdagene samarbeider med leverandører som tilbyr økologisk og/eller kortreist, nærprodusert mat.

Støy

Vi følger strenge regler for å gi best en mulig lydopplevelse, samtidig som vi gjør det vi kan for å unngå unødvendig støy for nærområdet.

Transport

De fleste av våre arrangement foregår i Midtbyen. Derfor oppfordrer vi alle til å benytte seg av AtBs tilbud og reise kollektivt til festivalen. Les mer om rutetilbudet, billetter og priser i Trondheim og Sør-Trøndelag på atb.no eller ring ruteopplysningen 177 / 02820.

Miljøfyrtårn

Festivalen er siden 2010 sertifisert Miljøfyrtårn, som er Norges mest brukte sertifikat for dokumentert miljøinnsats.