Årets festival

Hvert år rundt Olsok fyller Olavsfestdagene Trondheim med fest og folkeliv for barn og voksne: konserter, foredrag, pilegrimsvandring, gudstjenester og gratisarrangementer – opplevelser som berører.

Hovedtema 2019: Forvandling

Vi lever i forvandlingens tid. Det gjelder for klimaet på kloden. Det gjelder for måten vi lever på. Og det gjelder for måten vi forstår verden på – eller snarere ikke forstår den.

Vi lever i forvandlingens tid. Der felles møteplasser forvandles til ekkokammer. Der venneflokker forvandles til nettverk. Der ensomhet er blitt en folkesykdom.

Vi lever i forvandlingens tid. Ikke på grunn av demokratiske valg eller politiske visjoner, heller ikke på grunn av kriger eller revolusjoner. Vår menneskelige eksistens forvandles på grunn av utilsiktede sideeffekter av den teknologiske utviklingen, ifølge den tyske sosiologen Ulrich Beck. Sideeffekter som tiltar i en nesten ubegripelig akselerende hastighet. Det som var utenkelig i går, er både tenkelig og virkelig i dag.

Vi står overfor utfordringer som ingen andre mennesker i historien har vært nødt til å forholde seg til. Vi vet at noe må gjøres, men vi mangler retning og vi har ingen felles fortelling som vi kan slutte oss til.

I forvandlingens tid trenger vi kunst og kultur som gjør vår forestillingsverden større. Som får oss til å se bortenfor gamle kategorier, som evner finne nye sammenhenger som kan gi oss håp om at endring faktisk er mulig.

På Vestfrontmøtet får vi møte noen mennesker som har opplevd ekstrem forvandling i sine liv. Møteleder Håkon Haugsbø vil også spørre om det er greit å gjøre alle folkeslag til disipler? Om det finnes mirakler? Og hvem er det som skal redde verden?

Under Olavsfestdagene 2019 vil reflektere over den forvandlingen som skjer uten at vi søker den – og den forvandlingen vi kan bidra til ved å engasjere oss selv.

«Vi må revolusjonere oss selv», sier forfatteren Carsten Jensen i boka Mod stjernerne. «Fra nå av må enhver forandring være et resultat av beslutninger tatt med vidåpne øyne.»

#OFD2015#OLAVSFESTDAGENE

Setter Trondheim på kartet

Stiftelsen Olavsfestdagene i Trondheim har som formål å gjenreise og styrke Trondheim som nasjonalt kirkelig og kulturelt kraftsentrum. Helt fra Olav Haraldsson ble gjort til helgen i middelalderen, har Trondheim vært et viktig pilegrimsmål. Olavsfestdagene fortsetter tradisjonen, og setter for 57. gang Trondheim på kartet som en verdibasert og inkluderende møteplass med opplevelser til glede og ettertanke.

 

Historien

Hvorfor Olavsfestdagene?

Olav Haraldsson falt i slaget på Stiklestad i 1030 i forsøket på å samle og kristne Norge. Kroppen ble fraktet til Trondheim og begravd ved Nidelven. Det ble bygget en kirke der Olav ble tatt på land i 1030 – Olavskirken. I ettertid så mennesker jærtegn og opplevde undere ved Olavs grav. Olav ble gjenstand for helgendyrkelse, og gjennom århundrer kom pilegrimer fra hele Europa til Olavsmessen i Nidarosdomen.

Olavsfestdagene viderefører en tradisjon som i nyere tid startet i 1962 med etableringen av Olavsdagene. Gjennom disse dagene er det et omfattende program i Nidarosdomen, og pilegrimer fra fjern og nær velger å oppsøke et av Nord-Europas få internasjonale pilegrimsmål.

I middelalderen var det vanlig å innlede store høytider med en våkenatt. Hovedmarkeringen av Olsok skjer gjennom døgnet fra 28. til 29. juli – et døgn med fordypning i Olavsarven.

Hvorfor feirer vi Olsok?

Olsok markerer minnet om at Olav Haraldson døde i slaget på Stiklestad 29. juli 1030. Olavsvake stammer fra katolsk tid, da det var vanlig å våke og be tidebønner gjennom natten. Til tross for forbudet mot å helligholde alle helgener og holde messer nattestid under reformasjonen, holdt Olsok seg som festdag i den folkelige tradisjonen. Olav levde videre som helgenkonge i sagn og skikker over hele landet helt til Olsokfesten ble revitalisert i forbindelse med feiringen av 900-årsjubileet for hans død i 1930.

Olsokfeiring i dag

I dag starter det vi har kalt Det hellige døgnet, Olav den Helliges dag, med pilegrimsvandringer fra ulike steder i byen 28. juli og går over til Olavsvaka natten til 29. juli.

Olavsvaka innledes med en gudstjeneste i Nidarosdomen ved inngangen til natten. Gjennom hele natten er det tidebønner hver hele time. På flere meditasjonssteder i kirken blir det anledning til å fordype seg i Olavsarvens kristne budskap. Tidebønnen Laudes (morgensang) tidlig om morgenen 29. juli er for noen avslutningen på natten og for andre starten på dagen.

Olav den hellige

3. august 1031 ble kong Olav Haraldsson til Olav den Hellige. Dagen har navnet Translatio Olavi etter Olavs kåring til helgen.

Snorre Sturlasson skriver i sin saga: «Men da det hadde gått tolv måneder og fem netter etter kong Olavs død, ble hans levninger tatt opp; da var kista igjen kommet opp av jorda, og da så kong Olavs kiste så ny ut som om den var nyskavet. Biskop Grimkjell var til stede da kong Olavs kiste ble lukket opp; det var en herlig duft av den.

Så blottet biskopen kongens ansikt, og hans utseende var ikke på noen måte forandret, han var rød i kinnene som om han nettopp hadde sovnet. Folk som hadde sett kong Olav da han falt, kunne tydelig se at hår og negler hadde vokst nesten så mye som om han hadde vært levende her i denne verden hele tida siden han falt.» … «Så ble det avgjort etter biskopens utsagn og med kongens samtykke og hele folkets dom at kong Olav var virkelig hellig.

Kongens legeme ble båret inn i Klemenskirken og ble bisatt over høyalteret. Kista ble trukket med pell og det ble satt telt over den av gudevev. Det hendte straks mange slags jærtegn ved kong Olavs helligdom. På melen der kong Olav hadde ligget i jorda, kom det opp ei fager kjelde, og folk fikk bot for sjukdommer av det vannet. Det ble stelt pent omkring den, og det vannet har alltid siden vært nøye varetatt. Først ble det bygd et kapell, og alteret ble satt på det stedet.

Øystein erkebiskop lot sette høyalteret på samme sted som kongens grav hadde vært i den gamle Kristkirken også. Det blir sagt at Olavskirken nå står der som den gang det skuret stod, der kong Olavs lik ble satt om natta, og det heter Olavsli der hvor kongens helligdom ble båret opp fra skipet; det er nå midt i byen. Biskopen tok vare på kong Olavs helligdom. Han skar også hår og negler på ham, for begge deler vokste som da han var et levende menneske her i verden.»

Miljøprofil og transport

Som en stor kulturfestival med mange besøkende, har vi et betydelig miljøansvar. Dette tar vi på alvor, og vi jobber systematisk med å gjøre festivalen så bærekraftig som mulig.

Grønn transport

Det er begrenset parkering i Trondheim sentrum, og vi oppfordrer alle til å bruke alternative transportmidler.

Sykkelparkering

Vi tilbyr gratis sykkelparkering på Ytre Kongsgård. Bruk gjerne sykkelstiene i Trondheim og Trondheim bysykkel.
sykledit.no kan du beregne hvor lang tid det tar å sykle til festivalområdet.

Buss

Busstoppene Prinsen kinosenter, Studentersamfundet, Prinsens gate, Dronningens gate og Kongens gate ligger innen fem minutt gange fra festivalområdet. Rutetider finner du på på atb.no eller ring ruteopplysningen 177 / 02820.

Tog

Trondheim sentralstasjon ligger 15 minutters gange fra festivalområdet. Rutetider og billetter finner du på nsb.no.

Kulturarv, avfall og kildesortering

Vi tar et særlig ansvar for renslighet og orden på våre arrangementer, da disse holdes på områder med en rik kulturarv.

Under Olavsfestdagene blir alt avfall kildesortert i ni fraksjoner for sikre at mest mulig resirkuleres og gjenvinnes:

  • Papp/papir
  • Glass/metall
  • Restavfall
  • Pant
  • Plastfolie
  • Elektrisk
    og elektronisk avfall
  • Farlig avfall
  • Trevirke
  • Hestemøkk

Avfall frivillig

Mat

Olavsfestdagene samarbeider med leverandører som tilbyr økologisk og/eller kortreist, nærprodusert mat.

Støy

Vi følger strenge regler for å gi best en mulig lydopplevelse, samtidig som vi gjør det vi kan for å unngå unødvendig støy for nærområdet.

 

Miljøfyrtårn

Miljøfyrtårn

Festivalen er siden 2010 sertifisert Miljøfyrtårn, som er Norges mest brukte sertifikat for dokumentert miljøinnsats.