Tilbake

Skal det være en drage på stueveggen?

Sikre deg din helt egen skulptur fra Vestfrontveggen på gipsauksjonen til NDR på lørdag!

fredag 3. august, kl 11:38

I disse dager strømmer mange pilegrimer til Trondheim – Olav den helliges siste hvilested. Et av reisens høydepunkt er å stå på Vestfrontplassen og skue opp mot Nidarosdomens vakre fasade. Det fargerike rosevinduet er omkranset av statuer og relieffer som representerer bibelske personer og begivenheter. Hvordan ble dette kunstverket til? Hvem er det som bevarer steinene gjennom tidens tann? Visste du at du nå har muligheten til å sikre deg en unik suvenir fra nasjonalhelligdommen?

Gipsauksjon

Lørdag den 4. august vil det bli arrangert en auksjon i Erkebispegårdens borggård kl. 12:00. Gjenstandene som skal selges er ulike gipskopier av domkirkens mange skulpturer og ornamenter. Gipskopier lages for at steinhuggere skal ha et autentisk bilde å ta utgangspunkt i, dersom de blir ønsker å gjenskape et verk som har blitt skadet eller ødelagt. Det eksisterer kun to eksemplarer av hver kopi, det ene oppbevares for restaureringsårsaker og det andre blir auksjonert nå på lørdag. Med andre ord kan man sikre seg et unikt kunstverk å plassere hjemme eller på hytta, i visshet om at naboen ikke har det samme.

Åpningsprisen er satt et sted mellom 1000-2500 kroner for de ulike gjenstandene, og det finnes en oversikt med samtlige salgsobjekter på auksjonens facebook-arrangement.

Restaurering av Vestfronten

Et lite steinkast unna Nidarosdomen holder Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider til. Her har kunstnere og håndverkere arbeidet kontinuerlig på nasjonalhelligdommen i snart 150 år. Bygghytten ble etablert i 1869, da man etter en periode med økende nasjonal bevissthet begynte å reise krav om gjenoppbygging av Nidarosdomen. Tanken var å restaurere Olav den Helliges kirke til posisjonen den hadde i middelalderens storhetstid. Utformingen av den nye Vestfronten ble det største kunstneriske prosjektet i Norge på 1900-tallet, bare overgått av Vigelandsparken i Oslo. Gustav Vigeland selv var den første billedhuggeren som ble engasjert til Nidarosdomen, men da han ble for opptatt med egen park foreslo han at den unge Wilhelm Rasmussen skulle ta hans plass. Rasmussen hadde hovedansvaret for at skulpturene ble utført i en tilnærmet “høygotisk” stil, og modellerte selv blant annet korsfestelsesmotivet over inngangen, samt alterkrusifikset i sølv. Mange av gipskopiene som auksjoneres på lørdag er basert på Rasmussens arbeider på Nidarosdomen.


Golgata (1914): Nidarosdomens vestfront, Wilhelm Rasmussen, kleberstein. Bilde: nidarosdomen.no

Akkurat som i gamle dager

Håndverkernes filosofi er at domkirken skal fremstå så autentisk som mulig. De arbeider for hånd, med akkurat de samme hjelpemidlene som deres kolleger gjorde i middelalderen. Under Olavsfestdagene kan man møte smeder, blyglassarbeidere og steinhuggere i Borggården som vil vise frem de tradisjonelle håndverksmetodene.


Anita demonstrerer hvordan håndverkerne fremdeles arbeider med samme redskaper som i middelalderen.
Bilde: Christian H. D. Nielsen.

Anita er en av tre som ble ansatt som lærling i steinfaget ved NDR i fjor. I sommer vil hun være til stede under Minihåndverker’n – der barna kan få hugge stein med feisel og meisel, smi sitt eget sverdsmykke og prøve seg som blyglassarbeider. Det er begrenset antall plasser til dette arrangementet og forhåndspåmelding anbefales.

Tett på middelalderens håndverkere

Nysgjerrige Trondhjemmere inviteres til å bli med på en liten stillasvandring i Nidarosdomen sammen med en arkeolog og en steinhugger fra Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. På den vakkert utsmykkede buen over inngangen til Kvinnenes minnekapell har uvanlig mange av steinene steinhuggermerker. Steinhuggermerket var steinhuggerens personlige signatur. Steinhuggerne som bygde Nidarosdomen i middelalderen merket steinene sine når de hadde akkordbetaling, slik at arbeidsformannen skulle kunne holde oversikt hvor mye lønn den enkelte skulle ha.

Steinhugger Eva Stavsøien røper at man blant annet vil få høre om “Bergenseren”, som er kallenavnet håndverkerne spøkefullt har gitt en sine middelalderske kolleger. Dette er fordi han skal ha vært spesielt opptatt av å stikke seg frem i mengden, noe som med stor sannsynlighet bekrefter mannens geografiske tilhørlighet. Etter omvisningen kan de som ønsker det få prøve å hugge sitt eget steinhuggermerke. Det anbefales å ta på gode sko egnet for stige og stillas!

     
Logo Miljøfyrtårn