Tilbake

6 på gata

Vi har møtt tilfeldige Olavsfest-gjengere! Dette er det de sa...
mandag 1. august, kl 22:23

Vi har møtt tilfeldige Olavsfest-gjengere! Dette er det de sa…

TEKST: GUNNAR GJERTSEN
FOTO: JANINA LAMØY

SKULLE EGENTLIG TIL STIKLESTAD

Foto: Janina Lamøy

– Navn?

– Bjørn Stokseth.

– Og kommer fra?

– Jessheim.

– Er du her i byen på grunn av Olavsfestdagene?

– Nei, egentlig ikke. Vi skal på «Spelet om Heilag Olav» den siste dagen i juli. Det spilles på festivalen «Olsokdagene på Stiklestad». Vi drar til Stiklestad i ettermiddag, men vi tenkte vi skulle få med oss diskusjonen om hvem som er vår neste på Vestfrontmøtet.

– Ja, hvem er egentlig vår neste?

– Tja, det vet jeg sannelig ikke, men det gode svaret er sannsynligvis for ubehagelig til at mange vil ta det inn over seg.

– Er det et politisk svar, tror du?

– Ja.

– Et religiøst svar også?

– Ja.

– Mammon?

– Ja.

– Er det første gang på Olavsfestdagene?

– Ja, det er første gang, men vi kommer veldig gjerne tilbake. Det er 30 år siden jeg sist så Nidarosdomen og den er helt utrolig fin!

KRIG OG FRED OG SÅNT

2

– Har du et navn?

– Å, ja, Mali Holten.

– Og hun kommer fra?

– Jeg er egentlig fra Nordmøre, men bor dels i Gjøvik og dels i Valdres.

– Bor dere på hotell her i byen?

– Ja, vi drar hele familien og leier oss inn på et hotell i sentrum av byen.

– Hvorfor er du her under Olavsfestdagene?

– Fordi det er et flott sted med en fin stemning.

– Du har sikkert vært her før, ikke sant?

– Jo, mange ganger, det har blitt en tradisjon for oss.

– Hva er du mest interessert i?

– Tja, det er vel både religion, politikk og en fin musikkopplevelse. Jeg vil gjerne høre koret Conspirare i Vår Frue kirke og Olavsmessa på Olsokdagen.

– Hva synes du om temaet i år, altså mammon?

– Temaet er veldig viktig og veldig aktuelt, og det er fint å kunne bruke kirken til å diskutere såpass viktige ting vår tid. Det er helt avgjørende å sette fingeren på hva mammon gjør med oss, sammen med «krig og fred og sånt»! Dessuten har min bror fødselsdag i dag, han er 72!

DET ER FLATERE I HOLLAND ENN I TRØNDELAG

3

– Navn har dere sikkert?

– Å, ja, vi er Cor en Els van Twillert fra Holland.

– Og dere er selvfølgelig i Trondheim på grunn av Olavsfestdagene?

– Nei da, slett ikke. Det er bare en tilfeldighet. Vi kjører rundt og opplever det vakre landet deres i fem uker, med bobil, og vi kom opp til Nordkapp fra Sverige. Derfra har vi kjørt til Hammerfest, til Tromsø, til Lofoten, ned Helgelandskysten og så til Trondheim.

– Det er vel ikke for mange oppover- og nedoverbakker for dere i dette landet?

– Nei, det går fint, vi klatrer både opp og ned igjen. Hos oss er det jo helt flatt, og det kan nok bli litt kjedelig.

– Dere skal selvfølgelig videre?

– Ja, vi skal til Lillehammer og til Oslo.

– Men Trondheim er det fineste stedet?

– Ja, folk er trivelige, landet er fint og til og med været er fint.

– Været?!

– Ja, været.

– Hmm, har dere vært inne i Nidarosdomen?

– Ja, vi var inne i kirken i går, og må innrømme at den var helt annerledes enn vi trodde. Norge er jo et protestantisk land, men kirken er helt klart katolsk! Akkurat som kirker i Frankrike og Italia. Vi luktet til og med røkelse der inne…

– Hva skal dere gjøre i dag?

– Vi er på vei til Voices in the Crypt.

– Får dere med dere alt selv om det er skrevet på norsk?

– Det går fint. Vi hollendere kan til og med lese norske aviser uten store problemer.

– Og vi kan lese deres.

EN FIN FAMILIE PÅ FIRE

4

– Dere har iallfall navn, ikke sant?

– Joda, vi er Elisabeth og Marius Dalsaune Jensen med to barn i barnehagealder.

– Dere høres ut som trøndere, ikke sant?

– Ja, vi er fra Trondheim.

– Og hva gjør dere i det kortvarige solskinnet her i Borggården?

– Vi ser på folkelivet, på alt som skjer rundt her, og hva som tilbys i bodene.

– Dere har vært her før?

– Ja, hvert år i alle år.

– Har dere fått med dere årets tema, nemlig mammon?

– Ja, det har vi, og det er et fint og riktig tema.

– Noen konserter eller slikt?

– Nei, ikke i år.

– Går dere i kirken?

– Tja, litt til og fra, både med og uten ungene. Men vi er vel ikke spesielt kristne. På den annen side forstår vi godt at kristendommen er en viktig kulturarv og kulturbærer.

– Og selve kirkebygningen?

– Den er flott. Og det er dessuten svært viktig med institusjoner som tar vare på historien.

– Og ungene koser seg?

– Ja, de både liker seg her og lærer litt også.

– Hva jobber dere med?

– Jeg er arkitektstudent og Elisabeth er butikksjef.

– Arkitekt?! Da har du vel noen synspunkter på arkitekturen her i Borggården? Her er det jo både nytt og gammelt…

– Det er litt fantastisk å se hvor godt de nye bygningene tar vare på de gamle murene i Erkebispegården.

– Fra et verneteoretisk synspunkt?

– Ha, ha, det der er helt situasjonsbestemt, det er vanskelig å sette opp en bestemt filosofi for bevaring. Det billigste er å rive, men det beste er å bevare. Problemet er å finne den som er villig til å betale for å verne, men det mest aktuelle er nok å finne den gode sammenhengen mellom nytt og gammelt.

– Hva med den såkalte forretningsarkitekturen?

– Se på storbyene rundt om i verden, særlig i Asia. Det er ikke mulig å se hvor du er, for alt er helt likt! Identitetsløst! Det synes jeg er ille. De menneskene eier ikke kultur, bare mammon…

DEN STEINHOGDE OG STEINHOGGEREN

5

I Borggården står det en hvit gipsmodell i 1 til 1 av erkebiskop Øystein. Han står med en modell av Nidarosdomen i hendene. Ved siden av erkebiskopen står en kvartferdig steinhogd variant av ham, mens en ferdig erkebiskop av stein, komplett med miniatyrkirke i hendene, står som nummer 20 i vestveggen av kirken.

Øystein ble født litt før år 1120 og var kirkens viktigste byggherre. Han ledet byggingen av tverrskipet, kapittelhuset og oktogonen helt i øst. Han døde i år 1188 og skrinet med levningene hans ble ødelagt under Reformasjonen. Og hvem er steinhuggeren?

– Jeg heter Eva Stavsøien og er trønder, og oppgaven nå er demonstrere metoden vi bruker for å gjenskape historiske personer i stein.

– Hvordan i alle dager kan du være sikker på å få hele personen plassert i steinblokken? Å unngå at nesen vil stikke utenfor eller at han er for lang?

– Vi bruker et spesielt måleinstrument nettopp for å unngå slike katastrofer, og dermed går det fint.

– Hvor lang tid bruker du på hogge ut en person i skala en til en?

– Fra ett til to år i vanlig arbeidstempo.

– Er du flink?

– Tja, ikke så verst.

– Når ble de noenogsytti statuene på vestveggen hogget ut?

– Mellom 1933 og 1983, og dermed er de ikke fra middelalderen.

– Likevel rakk ikke du å hogge ut noen av dem?

– Nei.

– Hva slags stein arbeider du med?

– Kleberstein.

– Kan det ikke sprute i øynene?

– Neida, dette er ikke Flintstone, men kleberstein, en veldig myk bergart som kan skjæres i med kniv. Nidarosdomen er bygget av tusenvis av klebersteinblokker med mørtel mellom.

– Hva er du av profesjon?

– Jeg er restaureringstekniker.

– Hvilken skole utdanner slike som deg? Steinerskolen?

Ler.

– Det finnes ingen skole, man begynner som assistent på et verksted, og får fagbrev på et verksted.

– Du kan kanskje få en mastergrad i stein?

– Neppe, men jeg kan få meg en bachelor i teknisk bygningsvern og restaurering.

FLØYTESELGEREN FRA UNGARN

6

– Navnet ditt er sikkert vanskelig å skrive riktig?

– Ikke så veldig vanskelig, jeg heter Laszlo Pinter.

– Og kommer fra Hadeland?

– Nei, jeg kommer fra Budapest i Ungarn.

– Hva bringer deg hit til det kalde og regnvåte nord?

– Jeg selger fløyter, små instrumenter fra Ungarn og fra Peru.

– Så du er ikke her på Olavsfestdagene grunn av kirker, konserter eller diskusjoner?

– Nei, jeg er her for å selge små fløyter.

– Bor du her nå?

– Ja, jeg leier en liten cabin på en campingplass.

– Hvor skal du videre?

– Neste festival er i Lofoten, og så drar jeg til Sverige, Danmark eller til Tyskland og selger små fløyter med notehefte til.

– Får du med deg noe av det som skjer her?

– Nei, bare det som skjer her i Borggården.

– Jeg tipper at du er student, ikke sant?

– Jo, jeg studerer jazzpiano i Budapest og håper å være ferdig om to år. Derfor trenger jeg pengene fra fløytesalget.

– Kan du leve av å være jazzpianist?

– Jeg håper det, for jeg elsker å spille piano. Jeg setter meg ned ved hvert eneste instrument jeg ser, uansett hvor det er. Jeg har blant annet spilt på pianoet på Oslo Sentralstasjon!

– Hvem er favoritten din?

– Helt klart engelske Jamie Cullum!

     
Logo Miljøfyrtårn