Tilbake

Intervju: Kristin Gunleiksrud Raaum

Kristin Gunleiksrud Raaum (54) ble valgt til ny leder av Kirkerådet i april i år. Hun hadde da vært medlem av Kirkerådet i seks år og var tidligere nestleder. Kirkerådet er den norske kirkes «regjering» og øverste organ når kirkemøtet ikke er samlet.
  • Hun er dessuten generalsekretær i Norske kirkeakademier og tilhører Åpen folkekirke. Hun arbeider for en liberal dialog innen kirken og menighetene, og var deltaker på kirkekonferansen om urfolk i Trondheim i slutten av juni, på kongeparets 25 års jubileum for vigsel i Nidaros, og deltok i Pride­paraden i Oslo samme helg.
  • Hun representerer Oslo bispedømme og vil tillate homofil vigsel. På den annen side mener hun at prester og menigheter skal kunne reservere seg mot å vie homoseksuelle.
  • Hverken sønnen eller mannen hennes er kristne, og sønnen Haakon er i tillegg nestleder i Humanistisk ungdom. Hun innrømmer at hun har et dilemma hvis hun må reise til himmelen uten dem. For hun tror på et liv etter døden, men håper at det ikke bare vil inkludere noen få og utvalgte personer.
  • FRANS AV ASSISI

    Han ble født år 1182 i Assisi i Italia, og døde i 1226. Han var en italiensk ordensgrunnlegger, og ble erklært helgen i 1228. Frans grunnla fransiskanerordenen, han huskes som mystiker, som den første kjente helgen som mottok stigmata, og han huskes som de fattiges og sykes venn. Han kjempet også for et konsekvent fattigdomsideal for sin orden.

    MARTIN LUTHER

    Han ble født 1483 i Eisleben i det daværende tysk­romerske riket, og døde i 1546. Luther var en tysk reformator og teolog, opprinnelig katolsk prest. Professor ved universitetet i Wittenberg. Hans avstandtagen fra blant annet avlat førte til grunnleggelsen av den evangelisk­lutherske kirke. Som vår egen. Det hevdes at han spikret opp sine teser på kirkedøren i Wittenberg, men dette er det svakt historisk belegg for.

    HANS NIELSEN HAUGE

    Han ble i 1771 i Rolvsøy ved Fredrikstad og døde i 1824 i Kristiania, nå Oslo. Han var en norsk lekpredikant og industrigründer. Han grunnla den kristne bevegelsen Haugianerne, han skrev en rekke bøker og gikk på sine føtter fra Kristiansand i sør til Malangen i nord, preket for bøndene og hjalp til med det daglige arbeidet. Han startet en rekke industriforetak, men satt fengslet i årevis på grunn av «konventikkelplakaten» som forbød andakt av andre enn prestevigde.

    MAHATMA GANDHI

    Gandhi ble født i Gujarat i 1869, og døde i New Dehli i 1948. Han var en indisk frigjøringsleder og statsmann, kjent for sin rolle i Indias kamp for uavhengighet fra Storbritannia. Han gikk inn for ikke­voldelige metoder og sivil ulydighet, og pasifismen bygger i stor grad på hans filosofi.

    RUDOLF NILSEN

    Rudolf Nilsen ble født i Kristiania i 1901 og døde svært ung av tuberkulose i Paris i 1929. Han var en norsk dikter, og kjent for sin arbeiderklassediktning og skildringer fra livet på Oslos østkant. Han var medlem av Norges Kommunistiske Parti og helt klart Norges viktigste arbeiderdikter.

    ARNULF ØVERLAND

    Han ble født i 1889 i Kristiansund og døde i 1968 i Oslo. Han var en norsk forfatter, lyriker og riksmålsmann. Han vokste opp i små kår i Bergen, familien flyttet senere til Kristiania, og han ble syk med tuberkulose. Han var sentral i kretsen rundt det kommunistiske tidsskriftet Mot Dag. Han ble i 1933 tiltalt for blasfemi, men ble frikjent. Han sammenlignet blant annet nattverden med «kannibalsk magi». Tekst: Gunnar Gjertsen

    onsdag 20. juli, kl 10:48

    Kristin Gunleiksrud Raaum (54) er kanskje ikke prototypen vi ofte forbinder med kirkens representanter, og kanskje det er derfor hun fremstår som kirkens «coming woman». Så hva tenker hun om troens vanskelige spørsmål og kirkens rolle fremover?

    «Hva er hensikten med livet? Og hva er hensikten med en tro? Er en individuell tro mer interessant enn samfunnsmessig tro? Tror du på et liv etter døden og et liv før døden? Og er det mulig å tro at et liv etter døden er troverdig hvis det ikke finnes et liv før livet? Altså et liv før livet?»

    Og hvordan kan man forklare at ingen liv starter samtidig, men at alle liv ender samtidig – i evigheten…?

    Leder av Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, er representert på Olavsfestdagene på Vestfrontmøtet, hvor hun skal diskutere hvem som er vår neste blant annet med den eritreiske presten og fredsprisnominerte Mussie Zerai. Hun skal også snakke med Alf Van Der Hagen i verbalserien Min Tro.

    En individuell og personlig kristen tro er privat og lite egnet til å dissekere i løpet av et kort og hektisk intervju i en varm og bråkete hotellobby i Trondheim. Derimot må det være mulig å få fram noen kvalifiserte tanker rundt hensikten med en allmenn og samfunnsmessig tro. For kirken har en moralsk plikt til å stå opp mot urett, hvor enn den er og hva den enn innebærer. Kirken har en tung og viktig stemme og kan ikke skjule seg bak floskler.

    Kristen tro

    – Kan du definere kristen tro?

    – Neppe. Tro er vrient å definere, men troen skal hjelpe individet og samfunnet til å ivareta de levende verdiene i et velferdssamfunn. Andre dimensjoner er levende. Livet består av mer enn det synlige, og de materielle verdiene er aldri nok til å fylle hverken oss eller fellesskapet med de etiske normer som holder alt oppe. Som hindrer kaos og anarki.

    – Finnes det samfunn som ikke er eller har vært basert på religiøs tro?

    – Det gjør det sikkert, men jeg kommer bare på Romerriket i enkelte perioder.

    – Betyr det at du kan applaudere en kommunistisk stat, vel å merke med gode etiske standarder, men ingen felles tro?

    – Ja, jeg har vel ikke muligheter til å gjøre noe annet, men jeg vil tro at det er åndelighet til stede i enhver statsdannelse.

    – Er du komfortabel med folk som ikke har et religiøst fundament i livet sitt?

    – Tja, jo, det er greit for meg at folk ikke tror på en Gud og at de ønsker en sekulær stat.

    – Er religion og tro alltid et positivt element i et samfunn?

    – Nei, langt i fra. Religion har fungert negativt i mange sammenhenger og fortsetter å gjøre det. Det finnes en rekke eksempler på at kirken har undertrykt vanlige mennesker i samfunnet. Man trenger ikke en gang å gå til inkvisisjonen. Overgrepene er legio mot jøder, tatere, urfolk, seksuelle minoriteter, religiøse avvikere, politiske grupperinger samt mot kvinner. Bare tenk på heksebrenningene…

    Kirken – en positiv kraft

    – Har du eksempler på det motsatte? På at kirken har vært en positiv kraft i samfunnet?

    – Ja, både på det allmenne og individuelle plan. Frans av Assisi, grunnleggeren av fransiskanerordenen tidlig på 1200-tallet, er kjent som de fattiges og sykes venn. Han var en av de få som virkelig tok seg av de mange spedalske og tok et oppgjør med sin egen avsky overfor de syke. Ved å være et eksempel på godhet endret han mange andres syn på de som led mest i samfunnet.

    – Flere?

    – Ja, Martin Luther. Neste år har vi fem hundreårsjubileum for starten på reformasjonen i 1517, da Martin Luther etter sigende spikret opp sine teser mot avlat på kirkedøren i Wittenberg. Dessuten oversatte han bibelen til hverdagstysk, og dermed la han grunnlaget for det moderne demokrati.

    – Enda fler?

    – Tja, Hans Nielsen Hauge er et godt eksempel på en som kombinerte kristen gjerning med praktisk arbeid for bønder og småfolk rundt om i landet vårt. Han samlet folk til andakt, noe som var strengt forbudt uten sogneprestens godkjennelse, og han satt derfor mange år i fengsel og på slaveri. Kirken har både stått opp for de svake og latt seg bruke av de sterke. Og har dessuten til tider vært den aller sterkeste selv…

    – Hva med mahatma Gandhi? Ikke kristen, men…

    – Gandhi var en av de store. Ikke kristen, men en åndelig opprører. Jeg har stor sans for hans ikke-voldelige metoder og hans oppfordringer om sivil ulydighet. Dette ser vi satt ut i praksis nesten daglig i våre dager.

    – Og kvinner?

    – Troen spiller kanskje en større rolle for kvinner enn for menn, særlig når det gjelder kvinners kamp mot maktmennesker opp gjennom historien. Husk at evangeliet har et klart frigjøringsperspektiv.

    – Olavsfestdagene som arrangement har ikke svarene, men vi liker å stille spørsmålene: Er det mulig for kristne å tjene både Gud og Mammon?

    – Gud bedre, ja, og vi er faktisk nødt til det. Velferdssamfunnet vårt koster penger, og bistand koster penger, og derfor går kirken begge veier. Men mammon må ikke styre oss, det er vi som må styre mammon.

    Hensikten med livet

    – Hva er hensikten med livet, etter ditt syn?

    – Det er det forferdelig vanskelig å svare på. Jeg er ute av stand til å finne et fornuftig svar. Men jeg tror på livet før døden. Og altså livet etter døden.

    – Dikteren Rudolf Nilsen sa i diktet «Bekjennelse» fra 1920-årene at «Jeg kjenner en mening med livet. Det er at du gjør din plikt, i stort og i smått mot din klasse, i handling, i tanke og dikt.» Rører dette ved deg?

    – Ja, på en måte, for du finner slike tanker og holdninger hos utstøtte i mange andre steder og kulturer også. Problemet er at kirken var en del av the establishment i mange hundre år, og dermed motarbeidet sosiale forbedringer.

    – Arnulf Øverland sa i diktet, «Du må ikke sove» fra 1936, at du ikke må tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Og så fortsatte han: «Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!» Har du en kommentar?

    – Ikke annet enn at det ikke alltid er mulig å tilgi. Det er svært vanskelig å tilgi nazistene og deres grusomheter. På den annen side arbeider kirken konsekvent mot urett, det skal ligge i kirkens DNA å kjempe for de svake. Vi gjør riktig nok ikke nok, men det er likevel en forpliktelse for oss kristne. Kirken skal være en sterk forsvarer for de svake og alltid arbeide for dem.

    – Kirken skal skilles fra staten om et halvt år. Hva slags kirke får vi da?

    – Det er mange brytninger i kirken akkurat nå, og ulike krefter forsøker å posisjonere seg. Det er faktisk en pågående uro i kirken, men jeg tror at de liberale står sterkest både i Kirkerådet, blant kirkeledere og i menighetene. Og blant folk flest.

    – Er løsrivelse fra staten et bredt kirkelig ønske?

    – Ja, helt klart.

    – Men trenger ikke kirken et politisk korrektur?

    – Det får vi uansett.

    Et liv etter døden og et liv før livet

    – Går det an å tenke seg et liv etter døden?

    – Ja, det gjør det. Jeg ser på Gud som alle tings gjenoppretter, og dermed skiller jeg ikke mellom liv og død som en absolutt.

    – Er man død før livet eller har man et liv før livet? Og er ikke de to tingene gjensidig avhengig av hverandre, nemlig et liv før livet og et liv etter døden?

    – Ideen om et liv før livet har jeg aldri tenkt på. Jeg får bare svare at livet er et fellesskap mellom menneske og Gud, og at ingen lever bare for seg selv og av seg selv.

    FAKTA

    • Kristin Gunleiksrud Raaum (54) ble valgt til ny leder av Kirkerådet i april i år. Hun hadde da vært medlem av Kirkerådet i seks år og var tidligere nestleder. Kirkerådet er den norske kirkes «regjering» og øverste organ når kirkemøtet ikke er samlet.
    • Hun er dessuten generalsekretær i Norske kirkeakademier og tilhører Åpen folkekirke. Hun arbeider for en liberal dialog innen kirken og menighetene, og var deltaker på kirkekonferansen om urfolk i Trondheim i slutten av juni, på kongeparets 25 års jubileum for vigsel i Nidaros, og deltok i Pride­paraden i Oslo samme helg.
    • Hun representerer Oslo bispedømme og vil tillate homofil vigsel. På den annen side mener hun at prester og menigheter skal kunne reservere seg mot å vie homoseksuelle.
    • Hverken sønnen eller mannen hennes er kristne, og sønnen Haakon er i tillegg nestleder i Humanistisk ungdom. Hun innrømmer at hun har et dilemma hvis hun må reise til himmelen uten dem. For hun tror på et liv etter døden, men håper at det ikke bare vil inkludere noen få og utvalgte personer.

    FRANS AV ASSISI

    Han ble født år 1182 i Assisi i Italia, og døde i 1226. Han var en italiensk ordensgrunnlegger, og ble erklært helgen i 1228. Frans grunnla fransiskanerordenen, han huskes som mystiker, som den første kjente helgen som mottok stigmata, og han huskes som de fattiges og sykes venn. Han kjempet også for et konsekvent fattigdomsideal for sin orden.

    MARTIN LUTHER

    Han ble født 1483 i Eisleben i det daværende tysk­romerske riket, og døde i 1546. Luther var en tysk reformator og teolog, opprinnelig katolsk prest. Professor ved universitetet i Wittenberg. Hans avstandtagen fra blant annet avlat førte til grunnleggelsen av den evangelisk­lutherske kirke. Som vår egen. Det hevdes at han spikret opp sine teser på kirkedøren i Wittenberg, men dette er det svakt historisk belegg for.

    HANS NIELSEN HAUGE

    Han ble i 1771 i Rolvsøy ved Fredrikstad og døde i 1824 i Kristiania, nå Oslo. Han var en norsk lekpredikant og industrigründer. Han grunnla den kristne bevegelsen Haugianerne, han skrev en rekke bøker og gikk på sine føtter fra Kristiansand i sør til Malangen i nord, preket for bøndene og hjalp til med det daglige arbeidet. Han startet en rekke industriforetak, men satt fengslet i årevis på grunn av «konventikkelplakaten» som forbød andakt av andre enn prestevigde.

    MAHATMA GANDHI

    Gandhi ble født i Gujarat i 1869, og døde i New Dehli i 1948. Han var en indisk frigjøringsleder og statsmann, kjent for sin rolle i Indias kamp for uavhengighet fra Storbritannia. Han gikk inn for ikke­voldelige metoder og sivil ulydighet, og pasifismen bygger i stor grad på hans filosofi.

    RUDOLF NILSEN

    Rudolf Nilsen ble født i Kristiania i 1901 og døde svært ung av tuberkulose i Paris i 1929. Han var en norsk dikter, og kjent for sin arbeiderklassediktning og skildringer fra livet på Oslos østkant. Han var medlem av Norges Kommunistiske Parti og helt klart Norges viktigste arbeiderdikter.

    ARNULF ØVERLAND

    Han ble født i 1889 i Kristiansund og døde i 1968 i Oslo. Han var en norsk forfatter, lyriker og riksmålsmann. Han vokste opp i små kår i Bergen, familien flyttet senere til Kristiania, og han ble syk med tuberkulose. Han var sentral i kretsen rundt det kommunistiske tidsskriftet Mot Dag. Han ble i 1933 tiltalt for blasfemi, men ble frikjent. Han sammenlignet blant annet nattverden med «kannibalsk magi».

    Tekst: Gunnar Gjertsen

    Kjøp billett